Det er fredag igjen og helg. Livet og dets utfordringer kan by på så mye. Noen perioder kan være så gode med jevne dager, fred og glede. Men plutselig så setter det inn med vanskeligheter.
Det rare er at som oftest kommer ikke en vanskelighet alene, utfordringer og vanskeligheter henger på som en drueklase. Dette påvirker våre følelser og man begynner å reagere. Mange mister nattesøvnen, noen blir sinte og sure. Det bygger seg opp tankekjør inne i hodene. Når man leser bibelen eller prøver å be, så går tankene til vanskelighetene og problemene istedenfor på Jesus. Gud virker så fjern, og det er da man ofte begynner å føle at bønnesvaret ikke kommer. Spørsmålet er som oftest: “Hvor var Gud når jeg trengte han mest?” Vi har vel alle opplevd dette? – meg selv iberegnet.
For en tid siden var jeg i en meget vanskelig situasjon som var uløselig for mennesker, og tankene mine surret rundt et problem. Følelsene mine ble ivrig matet av tankene mine som igjen skapte holdninger. Jeg ble stille og litt irritert. Kritikken lå som en tung sten og jeg ble preget av hele situasjonen. Bibellesning og bønn er en del av min hverdag, så også i denne situasjonen, men det ga meg ingenting! Gud syntes så langt borte. Glede og lett humør er en del av min personlighet, så etter en tid begynte jeg å bli lei av å være så tung i sinnet. Jeg spurte Herren hva han egentlig så i min umulige situasjon? Hva var hans løsning? Var det i det hele tatt noen løsning? “Hva ser du Jesus,” spurte jeg. Plutselig ser jeg et bilde som jeg ikke klarer å glemme. Bildet forandret seg til en liten film som jeg bærer med meg og som jeg har lyst til å dele med deg denne fredagen. Kanskje blir dette ditt løsenord i din situasjon?
Jeg så havet dele seg og jeg sto midt imellom “hav-veggene” som var på høyde med to høyblokker. Midt imellom veggene sto jeg, utrolig liten, og så på alt som beveget seg i havet på innsiden av veggene. Det var giftige sjødyr, fisker med giftige finner, aggressive blekksprut og haier. Plutselig ser jeg en hai som begynner å svømme aggressivt mot “vann-veggen.” Redselen kom som kastet på meg, men det skjedde jo ingenting. Haien ble kastet tilbake og stoppet av denne veggen som så ut som glass og som skilte meg fra disse uhyrene. Så hører jeg en stemme som sier at jeg skulle se andre veien. Og der ser jeg et fantastisk lysende slott og jeg ser meg selv fra et høyere sted. Det var rullet ut en rød løper og kjolen min var så fin, og jeg opplever at jeg skal møte kongen i dette slottet. Det ble viktig å holde kjolen min ren og perfekt til denne store festen hos kongen. Fokuset forandret seg fra å være redd for uhyrer som ville ta livet mitt, til å holde fokus på etappen jeg skal gå fram til slottet. Så ser jeg der jeg står midt iblant disse uhyrene, at jeg ber. Når jeg ber ser jeg lysende, himmelske, veldig store, skikkelser komme og de danner ring rundt meg. Jeg tenker: “Hvorfor angriper disse uhyrene da, når jeg er omringet av disse kjempene?” “Hvordan ser uhyrene på meg?” Bildet forandrer seg og jeg ser en stakkarslig liten dame, litt forsiktig og litt utrygg. Det er dette angriperne ser og derfor brøler de og angriper de oss. Men Guds virkelighet er noe helt annet enn uhyrenes og din og min virkelighet!!!
Derfor ser han noe helt annet når han ser på deg og meg og situasjonene vi står i. Han ser kongebarn, kledd i den fineste skrud. Og ingen kan røve den ut av Guds hånd, som hører han til. Når vi ber etter Guds ord, reagerer Guds engler på lyden av Guds Ord, de har overnaturlig kraft og visdom (Salme;103,20) Guds engler passer på den som frykter Gud, fordi Gud gir dem befaling om deg og meg (Salme 34;8, Salme 91;11-12, Daniel 6;23). Englene er i tjeneste for vår skyld (Hebreerne 1;14).
Etter denne opplevelsen har min innstilling til prøvelser og vanskeligheter forandret seg. Jeg beveger meg annerledes på grunn av klærne Herren har gitt meg. Uhyrene, eller problemet, er ikke interessant lenger fordi jeg vet at de er ufarliggjort i Jesus. Ved sin død på korset har han laget en usynlig vegg mellom oss og uhyrene, dette onde som vil sette oss ut av spill og tilintetgjøre oss. Valget er mitt og ditt som må gjøres igjen og igjen: hvor vil jeg holde fokus? -På uhyrene eller på det fantastiske slottet der kongen gjør i stand til fest. Personlig har jeg gjort et valg. Jeg vil holde blikket mitt festet på Jesus mens jeg legger av det som tynger hos Han. Så løper jeg tålmodig i den kampen jeg har foran meg. Ja, livet er en kamp og mange prøvelser, men det er bare gjennom dette at Gud får vise at han er miraklenes Gud. Vår jobb er å slippe han til. Mange situasjoner skjønner vi ikke, og vi får kanskje aldri svar på hvorfor, men Han er troens opphavsmann. Han har skapt troen i oss og for oss og Han fullfører den (Hebreerne 12;1-2).
God helg alle sammen og Gud velsigne deg, og det du står i. Ingenting er umulig for vår Gud!