I dag var jeg ute og jogget noen kilometer. Det brant i lungene etter de første hundremeterne og det verket litt i noen muskler. Men straks kjente jeg hvordan hele meg ville fremover! Jeg trives når det tar litt tak i kroppen, pulsen slår raskere og pusten går opp noen hakk. Noen maratonløper blir jeg nok ikke, men fra der jeg var for en tid siden og nå, går ikke an å sammenligne. Tankene mine fløy av gårde mens jeg var på joggetur i dag.
Hele livet har jeg holdt meg selv i form. Da vi bodde i Afrika var det tennis, svømming nesten hver dag pluss at vi gikk mye og spiste sunn mat. Kroppen var i topp form. Så kom det noen år med påkjenninger som førte til depresjon og sykdom som igjen gjorde at kroppen min forfalt. Vekten gikk opp og opp etter to store operasjoner, ledd og sener ble stive og verket, til slutt kjente jeg nesten ikke igjen mitt eget speilbilde. Godstolen ble mitt tilholdssted og formen ble verre og verre. Dette gikk ut over både velvære og selvfølelsen min.
Så skulle jeg prøve å komme i form igjen, noe som ikke var lett. Legene sa at mitt forhøyede blodtrykk var arvelig og vekten hang sammen med denne sykdommen og operasjonene jeg hadde gjennomgått. Det er bedre med noen kilo for mye, sa de, å få leve!
Som jeg pleier å gjøre med alt som skjer meg, så begynte jeg å be til Gud som skjønner og vet alt. Han ledet meg til et sted hvor jeg fikk hjelp til begynne å trene. Den første gangen jeg gikk på en tredemølle igjen etter alle disse årene, holdt jeg ut i tre minutter!! (Jeg har ledd mye av dette i ettertid.) Dette klarte jeg bare ikke!! Fysioterapeuten sa imidlertid, at dette skulle jeg klare. Helt ærlig så trodde jeg ikke på henne. Hun fortalte meg at om jeg ville gjøre det hun sa til meg, skulle jeg være en annen og bedre utgave av meg selv etter noen måneder. Jeg hadde to valg, enten gi meg og ikke ta utfordringen eller prøve å gjøre som hun sa. Etter noen dager med både gråt og diskusjoner med meg selv, valgte jeg å gjøre som hun sa. Veien tilbake til en frisk og glad kropp, begynte. Det ble tilrettelagt med vekter som styrker muskulaturen og seieren var stor da jeg gikk en kilometer i 3 km/t på tredemøllen!! Så ble det to kilometer og snart tre. Farten økte fra å gå til å springe og vektene ble enda tyngre, og kiloene begynte å renne av. Slik har det fortsatt, og nå kan jeg løpe omtrent en mil, både på senteret og ute i det fri, uten store problemer. I dag har jeg en glad kropp, full av energi.
I dag gikk tankene på joggerunden min til Guds Ord. Vi har et åndelig menneske som er en del av oss når vi tar imot Jesus. Når vi opplever problemer i livet, setter vi oss gjerne ned og fokuset blir på problemene og humøret synker i takt med byrden, om det gjelder ensomhet, penger, relasjonskonflikter, tjeneste osv. osv. Rådene fra mennesker rundt kan være mange og svært så ulike. Vi blir rett og slett ut av form åndelig sett om vi har fokus på det som møter oss av utfordringer. Det åndelige menneske i oss verker og føler seg utilpass. Vårt indre trenger å være i bevegelse så det ikke blir sykt. Som regel er problemene tunge og mørke. Det er sant! Men bibelen lærer oss om igjen og om igjen at om vi gjør som Herren sier i sitt Ord, vil du bli veldig overrasket, akkurat som fysioterapeuten sa til meg. Å trene muskler med vekter, er det samme som å memorere Guds Ord. Du snakker tro inn i din ånd og til dine sjeliske tanker. Når du ber er det som du øver deg opp til å løpe, du bygger åndelige muskler og du får en fantastisk åndelig kondisjon. Du forandrer holdningene og tankene dine. Som en mann tenker i sitt hjerte, slik er han, sier Ordspråkene. Fokuset blir på Han som kan gjøre det umulige mulig! Når du blir syk så be! Når du får relasjonskonflikter, be! Når regningsbunken vokser og vokser, ikke se på den, men be! Er du ensom og trenger en venn eller ektefelle, be! Istedenfor å synke ned i godstolen så bøy kne å be! “Om du ikke føler for å be, så be til du føler for å be!” sa Daniel Kolenda.
Jeg kan aldri bli en maratonløper, men jeg springer slik det er mulig for meg å springe! Om du holder fokus på alle de råspreke løperne og alt som skjer langs veien, kommer du ikke langt og du kan fort gi opp.
Paulus sier i 1. Kor 9:24-27 at vi springer på løpebanen. Vi springer ikke i det uvisse og kjemper som de som ikke vet hva de kjemper for og fekter i løse luften. Nei vi undertvinger legemet vårt, sier Paulus, så vi skal bli funnet verdige i Ham og vinne den uforgjengelige kransen.
Hebreerbrevet 12:1-2 sier at vi skal springe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus…
Ikke stopp ved alle prøvelser og problemer, men spring løpet ditt. Bygg åndelige muskler og få opp din åndelige kondisjon. Gud velsigne deg!