Det er 17. mai igjen og Norge vårt kjære fedreland har bursdag og vi feirer.
Til tross for corona pandemien, til tross for restriksjoner og lock-downs. Til tross for at vi må være få og feiringen vår blir ikke som den tidligere har vært med fulle gater, barnetog og hornorkestre, hurrarop og glade mennesker, russen som “bråker” og alle talene som blir holdt i alle bygder og byer over hele landet. Likevel, vi feirer og gleder oss over og bo i et slikt velsignet land som Norge.
I strålende solskinn i 1907 blir sokneprest Anders Hovden inspirert til å skrive Nasjonalhymnen vår, Fagert er landet Gud oss ga. Han blir fylt av takknemlighet til vår Gud for dette landet Gud har gitt oss. Hele hymnen er en bønn for folk og land, hver arbeidsmann og deres strev. Han ber for avlingene og alt som skjer i det omskiftende været i Norge, og han beskriver hvor fagert dette landet er med sin natur i fjell og på sjø. Den kom på trykk allerede samme år i diktsamlingen Solhov. Melodien, av den tyske salmedikteren Melchior Vulpius fra 1609, ble lagt til senere.
Avslutningen i tre av versene lyder slik: Gud la ditt åsyn lyse over Norge i nåde. Lær oss å gå dine veier. Vær du oss lyset og livet. Og jeg sier et AMEN til denne bønnen i dag. La oss be for Norge slik at Gud ser på oss i nåde og med velsignelser. La oss ydmyke oss for han å gå på hans veier!
Med disse ordene ønsker jeg dere alle en velsignet 17. mai feiring. Gud velsigne oss alle.